pioe[rmv]
2003-11-24 16:41:22 UTC
Noen refleksjoner om dagens våpenpolitikk med mere:
Våpen er onde, fordi skytevåpen definisjonsmessig er voldsredskaper.
Hvis det ovennevnte skulle være feil, så er det likevel riktig fordi
"noen" har bestemt seg for at så vidt det er mulig skal alt som heter
privat våpenbesittelse elimineres.
Derfor legger de som er motstandere av våpen i praksis opp til at
skytevåpen er onde, selv om våpen ikke er og nødvendigvis aldri /kan/
være onde.
Derfor er all omsetning av våpen i samfunnet negativt, selv om
våpnenes eiere vil bruke dem til skyting og/eller jakt, og selv om de
genuint skytter- og våpeninteresserte uhyre sjelden gjør noe galt med
sine skytevåpen. Målet er å redusere antallet våpen på private hender
så langt ned som mulig, helst til null.
Dette målet eksisterer ikke fordi de som ønsker det slik vil bekjempe
kriminalitet, men fordi de mener at private personers besittelse og
bruk av våpen er uakseptabelt - på prinsipielt grunnlag.
Når det overordnede mål er å få slutt på at privatpersoner eier våpen,
så er det selve våpenbesittelsen og våpnenes eksistens som gjøres til
angrepspunktet, ikke hverken vold eller kriminalitet som sådan.
Riktignok forsvarer de som vil forby vanlige mennesker å eie våpen
sitt standpunkt med at et sterkt redusert antall våpen i samfunnet vil
føre til at færre blir skutt. Dette er imidlertid sekundært i forhold
til forestillingen om at det prinsipielt er galt at privatpersoner
skal kunne ha adgang til å eie våpen og disponere dem slik de vil. En
slik forestilling kan aldri nedkjempes med ord alene. Det eneste som
nytter er å få flere mennesker til å fatte interesse for våpen og
skyting, slik at det blir politisk umulig for våpenmotstanderne å
gjennomføre sine langsiktige planer om å frata borgerne retten til å
eie skytevåpen.
På politisk plan eksisterer en mer eller mindre uttalt målsetning om å
begrense og aller helst fjerne privatpersoners rett til å ha
skytevåpen, hvilket begrunnes med ansvaret for borgernes ve og vel.
Noe som fremstår som virkelig paradoksalt i den forbindelse, er at et
betydelig antall av de samme politikerne går inn for omfattende
elektronisk overvåkning av alle borgere.
I EU planlegges det nå en massiv lagring av såkalte elektroniske
trafikkdata. Det vil si at opplysninger om hvem du ringte til eller
mottok telefon fra skal lagres i lang tid, slik at man i ettertid kan
finne ut hvem som kommuniserte med hvem. Det samme planlegges for
elektronisk post. Man ønsker å lagre informasjon om hvem du har
kommunisert med slik at disse opplysningene skal være tilgjengelige
for myndighetene i mange år fremover, kanskje i ubegrenset tid. Også
hvilke Internett-sider vi er innom ønsker de å føre kontroll med -
forslagene går på at Internett-leverandører skal registrere disse
opplysningene og lagre loggene slik at myndighetene kan finne ut
hvilke interesser du har og hva du egentlig leser på Internett. Bare
den naive tror at det bare er barnepornografer og nedlastere av
ulovlig musikk og film som rammes av dette. Realiteten er at
makthaverne ønsker å ha muligheten til å komme til detaljkunnskap om
dine elektroniske bevegelser, i en tid der elektronisk kommunikasjon
blir stadig viktigere.
(Hvor mange av oss er klar over disse tingene? Gå til
http://www.statewatch.org/ og les mer. Det er /ikke/ en politisk
ekstremistside. De som er ekstreme, er de som vil påtvinge folk dette.)
Det påfallende er at samtidig med at politikerne på mange direkte og
indirekte måter angriper lovlydige menneskers rett til
våpenbesittelse, har de ingen betenkeligheter med selv å påtvinge
borgerne en gjennomgripende elektronisk kontroll som kommunistpartiet
i Sovjet-blokken ville ha blitt grønn av misunnelse over dersom slike
teknologiske kontrollmuligheter hadde vært tilgjengelige på deres tid.
Kombinasjonen av ønsket om å begrense borgernes adgang til å eie og ha
tilgang til våpen og ønsket om å bruke moderne datateknologi til å
kontrollere hele befolkningen, er særdeles urovekkende.
Det er grunn til å frykte at mange års demokrati og relativt fredelige
samfunnsforhold i Skandinavia og Europa forøvrig har svekket
befolkningenes forståelse for at det farligste av alt er når dine egne
myndigheter tiltar seg for mye makt i samfunnet. Dette gjelder selv om
motivene bak kontrollmentaliteten er de aller beste. For mye makt,
derunder kontrollmakt, til makthavere, er langt farligere enn den
ordinære kriminalitet, som det alltid vil være tverrpolitisk enighet
om og samfunnsmessig forståelse for at må begrenses.
Poenget er at vi må utvikle en tilsvarende bevissthet om at
myndigheters maktmisbruk er en større fare. Vi vil alltid ha
muligheter til å bekjempe kriminalitet, fordi alle forstår at det må
gjøres. Men når dine egne myndigheter øker sin makt over deg og meg,
har vi ingen å søke beskyttelse hos. Dét er den store og avgjørende
forskjellen.
Spørsmålet om privatpersoners våpenbesittelse må ses i et større
perspektiv. Vi må ta konsekvensen av at ønsket om å frata mennesker
deres rett til å inneha skytevåpen er et ledd i sterkt urovekkende
tendenser som er en mye større langsiktig fare for demokrati og
folkestyre enn den kriminaliteten som dramatiseres så voldsomt i
massemediene, og som leder mange til å tro at Norge og verden forøvrig
er full av voldsmenn, barnepornografer og våpendesperadoer. De aller
fleste mennesker bruker ikke vold og er ikke-kriminelle. Da bør vi få
slippe stadig flere restriksjoner og omfattende kontrolltiltak i
samfunnet, som først og fremst rammer de som ikke gjør noe galt mot
sine medmennesker.
Vi er nødt til å bli mer kritiske til makthaverne, og bli klar over at
det i siste instans er borgerne som bestemmer. Maktmisbruk fra
myndigheters side må aldri tåles.
Per Inge Østmoen
http://efn.no/
Våpen er onde, fordi skytevåpen definisjonsmessig er voldsredskaper.
Hvis det ovennevnte skulle være feil, så er det likevel riktig fordi
"noen" har bestemt seg for at så vidt det er mulig skal alt som heter
privat våpenbesittelse elimineres.
Derfor legger de som er motstandere av våpen i praksis opp til at
skytevåpen er onde, selv om våpen ikke er og nødvendigvis aldri /kan/
være onde.
Derfor er all omsetning av våpen i samfunnet negativt, selv om
våpnenes eiere vil bruke dem til skyting og/eller jakt, og selv om de
genuint skytter- og våpeninteresserte uhyre sjelden gjør noe galt med
sine skytevåpen. Målet er å redusere antallet våpen på private hender
så langt ned som mulig, helst til null.
Dette målet eksisterer ikke fordi de som ønsker det slik vil bekjempe
kriminalitet, men fordi de mener at private personers besittelse og
bruk av våpen er uakseptabelt - på prinsipielt grunnlag.
Når det overordnede mål er å få slutt på at privatpersoner eier våpen,
så er det selve våpenbesittelsen og våpnenes eksistens som gjøres til
angrepspunktet, ikke hverken vold eller kriminalitet som sådan.
Riktignok forsvarer de som vil forby vanlige mennesker å eie våpen
sitt standpunkt med at et sterkt redusert antall våpen i samfunnet vil
føre til at færre blir skutt. Dette er imidlertid sekundært i forhold
til forestillingen om at det prinsipielt er galt at privatpersoner
skal kunne ha adgang til å eie våpen og disponere dem slik de vil. En
slik forestilling kan aldri nedkjempes med ord alene. Det eneste som
nytter er å få flere mennesker til å fatte interesse for våpen og
skyting, slik at det blir politisk umulig for våpenmotstanderne å
gjennomføre sine langsiktige planer om å frata borgerne retten til å
eie skytevåpen.
På politisk plan eksisterer en mer eller mindre uttalt målsetning om å
begrense og aller helst fjerne privatpersoners rett til å ha
skytevåpen, hvilket begrunnes med ansvaret for borgernes ve og vel.
Noe som fremstår som virkelig paradoksalt i den forbindelse, er at et
betydelig antall av de samme politikerne går inn for omfattende
elektronisk overvåkning av alle borgere.
I EU planlegges det nå en massiv lagring av såkalte elektroniske
trafikkdata. Det vil si at opplysninger om hvem du ringte til eller
mottok telefon fra skal lagres i lang tid, slik at man i ettertid kan
finne ut hvem som kommuniserte med hvem. Det samme planlegges for
elektronisk post. Man ønsker å lagre informasjon om hvem du har
kommunisert med slik at disse opplysningene skal være tilgjengelige
for myndighetene i mange år fremover, kanskje i ubegrenset tid. Også
hvilke Internett-sider vi er innom ønsker de å føre kontroll med -
forslagene går på at Internett-leverandører skal registrere disse
opplysningene og lagre loggene slik at myndighetene kan finne ut
hvilke interesser du har og hva du egentlig leser på Internett. Bare
den naive tror at det bare er barnepornografer og nedlastere av
ulovlig musikk og film som rammes av dette. Realiteten er at
makthaverne ønsker å ha muligheten til å komme til detaljkunnskap om
dine elektroniske bevegelser, i en tid der elektronisk kommunikasjon
blir stadig viktigere.
(Hvor mange av oss er klar over disse tingene? Gå til
http://www.statewatch.org/ og les mer. Det er /ikke/ en politisk
ekstremistside. De som er ekstreme, er de som vil påtvinge folk dette.)
Det påfallende er at samtidig med at politikerne på mange direkte og
indirekte måter angriper lovlydige menneskers rett til
våpenbesittelse, har de ingen betenkeligheter med selv å påtvinge
borgerne en gjennomgripende elektronisk kontroll som kommunistpartiet
i Sovjet-blokken ville ha blitt grønn av misunnelse over dersom slike
teknologiske kontrollmuligheter hadde vært tilgjengelige på deres tid.
Kombinasjonen av ønsket om å begrense borgernes adgang til å eie og ha
tilgang til våpen og ønsket om å bruke moderne datateknologi til å
kontrollere hele befolkningen, er særdeles urovekkende.
Det er grunn til å frykte at mange års demokrati og relativt fredelige
samfunnsforhold i Skandinavia og Europa forøvrig har svekket
befolkningenes forståelse for at det farligste av alt er når dine egne
myndigheter tiltar seg for mye makt i samfunnet. Dette gjelder selv om
motivene bak kontrollmentaliteten er de aller beste. For mye makt,
derunder kontrollmakt, til makthavere, er langt farligere enn den
ordinære kriminalitet, som det alltid vil være tverrpolitisk enighet
om og samfunnsmessig forståelse for at må begrenses.
Poenget er at vi må utvikle en tilsvarende bevissthet om at
myndigheters maktmisbruk er en større fare. Vi vil alltid ha
muligheter til å bekjempe kriminalitet, fordi alle forstår at det må
gjøres. Men når dine egne myndigheter øker sin makt over deg og meg,
har vi ingen å søke beskyttelse hos. Dét er den store og avgjørende
forskjellen.
Spørsmålet om privatpersoners våpenbesittelse må ses i et større
perspektiv. Vi må ta konsekvensen av at ønsket om å frata mennesker
deres rett til å inneha skytevåpen er et ledd i sterkt urovekkende
tendenser som er en mye større langsiktig fare for demokrati og
folkestyre enn den kriminaliteten som dramatiseres så voldsomt i
massemediene, og som leder mange til å tro at Norge og verden forøvrig
er full av voldsmenn, barnepornografer og våpendesperadoer. De aller
fleste mennesker bruker ikke vold og er ikke-kriminelle. Da bør vi få
slippe stadig flere restriksjoner og omfattende kontrolltiltak i
samfunnet, som først og fremst rammer de som ikke gjør noe galt mot
sine medmennesker.
Vi er nødt til å bli mer kritiske til makthaverne, og bli klar over at
det i siste instans er borgerne som bestemmer. Maktmisbruk fra
myndigheters side må aldri tåles.
Per Inge Østmoen
http://efn.no/